NOen ganger blir man bare stolt.
I opptil flere dager, og ikke minst i går gikk jeg rundt og var kjempestolt. Følelsen ble forsterket da jeg på mandag mottok min mobbebok “fordi jeg fortjener det” av Kristin Oudmeyer, eller @vrangest som mange kjenner henne best som.
Tenk å få være vitne til, få delta og lytte til ett så flott prosjekt, gjennomført av ei sterk og flott dame. Slike mennesker som Kristin er virkelig en mangelvare i dagens samfunn. Det har sikkert vært det opp gjennom tidene også, men noen slike mennesker har det vel alltid fantes. Mennesker som virkelig presser frem det de brenner for og gjør det som står i sin makt for å få frem sitt budskap.
Med “Fordi jeg fortjener det?” – en bok om mobbing håp og ansvar, har nettop kristin fått frem ett viktig budskap med noe jeg mener er relatert til mitt forrige blogginnlegg ( om å holde kjeft). Det å få så mange mennesker til å stå frem, selv anonymt, om sine problemer og ting som har preget og fortsatt preger enkelte mennesker. Det krever ett enormt engasjement og stort mot.
Selv kan jeg ikke gjøre noe annet enn å se for meg hvordan det er å måtte sitte midt oppi så mange menneskers problemer, lytte , lese og være genuint interessert i hva folk har å bidra med. DEt er ikke en oppgave for sarte sjeler. Det krever ett voldsomt pågangs mot og engasjement uten like. Vi skal være stolte av Kristin.
Men jeg er ikke minst stolt av meg selv og alle andre som har deltatt, bidratt og fått stå på sidelinjen. Vi har vært inkluderte og som en stor del av prosjektet. Hele veien har vi som har fulgt kristin og mobbebloggen/mobbeboka fått vite hva som har skjedd og hvor hun har vært i prosessen.
Jeg har ikke noe bedre ord enn takk.
Takk for at jeg har fått være med!
Siste kommentarer